Hvitløk All hvitløk har blitt høstet og har blitt lagt i grønnkasser eller hengt opp i bunter i redskapsboden. Det blir ~20 knoller per hel andel, og 10 for halv andel av forskjellige størrelser. Hvitløken bør tørke på en solrik, varm, tørr og luftig plass i omtrent 2 uker. Deretter kan riset på hvitløken klippes […]
Gå til https://reppeandelslandbruk.no/wp-admin for å logge inn. Hold musen over «Innlegg» og klikk på «Legg til nytt». Overskrift Tekst Skriv selve høstemeldingen eller informasjonen om grønnsaken, og bruk formatering som ønskelig. Klikk på «+» for å sette inn ulike elementer. Her er det også mulig å legge inn bilder sammen med teksten. Du kan også
Hvordan legger jeg til innlegg på reppeandelslandbruk.no? Read More »
Spinat er en veldig allsidig bladgrønnsak. Smaken er mild og aromatisk. Det er nesten ingen begrensninger i bruken og den kan brukes for eksempel rå i salater eller på brødskiva, dampet til for eksempel fisk eller så kan du prøve å lage grønn pastasaus av den. I tillegg skal den nok være veldig sunn og
Salat dyrker vi i kassene. Vi har forskjellig salat og en del bladgrønnsaker som også kan brukes i salat: Plukksalat: Miks av forskjellige sorter. Salaten må høstes regelmessig ved å skjære av alt 3-4 cm over jorda. Det vil da komme opp nye, friske salatblad. Spinat og mangold: De små bladene (baby leafs) er milde
Det er blomsterstanden vi høster på et tidlig tidspunkt hos brokkoli, men også blomkål og romanesco. Hodene skal være godt utviklet, det vil si ha en fyldig bukett med fyldige blomsterknopper. Men knoppene skal være faste og ikke ha åpnet seg. De høsteklare kan være av forskjellig størrelse. Lurt å også sjekke små hoder. Tiden
Vi dyrker mye forskjellig løk: kepaløk (gul og rød), sjalottløk, salatløk, vårløk, purreløk, hvitløk og gressløk. I tillegg har vi noen flerårig løk som vi holder på å teste ut hvordan de trives hos oss: ramsløk, bendelløk, luftløk og pipeløk. Kepaløk, sjalottløk og hvitløk egner seg til lagring, mens de andre løksortene brukes hovedsakelig fersk.
Sukkerert og brytsukkerert Sukkererter er erter der hele belgen spises. De kan gjerne plukkes mens ertene inne i belgen er små (belgene er flate), og jo mer vi plukker, jo flere belger produserer planten. Etter hvert som ertene blir større og mer modne vil sukkeret i ertene bli omdannet til stivelse, og de større belgene
Knutekål ligner på kålrot og nepe, men vokser over bakken som en oppsvulmet stengel. Den kan høstes når den får en diameter på ca 8 cm, ved å skjære over rota under selve kålen. Bør skrelles før bruk. Smaken på knutekål er mildere enn kålrot, og den er derfor veldig godt egnet til å spise
Fennikel har smak/lukt av lakris/anis, og kan spises både rå, kokt og stekt. Det er gjerne knollen som vi bruker som grønnsak, men bladene kan brukes som urt/krydder f.eks. i fiskeretter.
Svartrot Svartrot kalles også skorsonnerrot, og er av noen kalt «vinterasparges» eller «fattigmanns asparges», da den i en del oppskrifter kan brukes som asparges (men med lenger koketid). Svartrot kom til Norge omkring 1650 og var en populær grønnsak i mange hager frem til 1900-tallet hvor den forsvant mer og mer. På 1990-tallet ble roten
Svartrot og havrerot Read More »